Trysil og Femundsmarka 2015 – DEL 3

Dette er en serie utdrag fra dagbøkene vi skrev morgen og kveld under turen.

Første soldagen!

dag 14, 20. juni

Kristina skriver

Nu sitt vi da her på fjellet. Uten radio, men med måkeskrik og våre egne tanker.
Endelig, kan vi si, har vi fått litt varme. Sola ville vise seg fram i dag, og det takker vi for.
Vi har akkurat inntatt middag. Elin valgte Ris i Basilikum, jeg spiste jegergryte. Følte det var passende siden vi har sett så mange rein i dag.
Elin var så freidig at hun solte seg for 2 minutter siden (fornuftig, ehm, av ei som var syk i går). Men nå forsvant sola i noen sekunder, så da krøp hun inn i soveposen. Hun driver og leser «Pelshandleren».
I dag har vi gått på den beste stien til nå, sier litt etter 13 dagers vandring. Seriøst, de måkene er overalt!
Vi har snakka med to engelskfolk. De lurte på hvor vi skulle gå. «Røros.» «cool!». De spurte hvor mye sekkene veide, og om vi var norske. Hadde visst så amerikansk aksent.
Vi har valgt å ta en snarvei i forhold til hva vi «egentlig» skulle gå. Satser på at det lønner seg.
Det er svære humler her oppe!

Endelig oppe på fjellet, også i finvær!

Her kom vi fra

Smøre med solkrem er viktig! Det er også viktig å spre alle tingene sine rundt om seg.

Slapper av langs den godt merkede stien, med flotte tøfler!

For mye sol?

Bekken var så dyp og stri at vi måtte av med fjellskoene og på med vasseutstyret! Kjekt med crocks!

Det seilte et isflak forbi like før vi vasset over.

Fjell-leir i kveld!

Popcorn for å varme nedkjølte vadebein!

Leiren vår

Steinlandskap

dag 1, 21. juni

Kristina skriver

Nå ligger vi atter en gang i teltet. Elin er på vei inn i drømmeverdenen, jeg spiser en pingvin (lakris) og leser. Det blåser ute, rasler lett i teltet. Kan bli en vindfull natt.
Vi sover i savannen av stein i begynnelsen av Femundsmarka. Vi har funnet et lite vann ved et lite tre.
Nå startet det å regne, har ikke gjort det i hele dag. Vært overskyet med solgløtt. Sett at det har regnet i horisonten, men det nådde oss ikke før nå (vi går så fort).
I dag gikk vi 3,5 km forbi DNT hytta Svukuriset. Virket som en trivelig liten plass, litt folk der. Telt 35 folk i Femunden til nå, Brynjar og Patrick hadde sett 50 til sammen. Ja, det er sånt man gjør når man er på tur.
Hadde en god pause 500 m fra Svukuriset i dag. Akkurat da Kristina nesten sovnet og Elin helte siste dråpe varmvann i REALen, tente de opp et gysla svært søppelbål like bak oss, så all den svarte røyken oste inn på oss. Da var det bare å komme seg vekk. Folk ass! Også like utenfor nasjonalparken… kremt kremt
Det har vært fine stier i dag. Mye stein. Merker at kroppene begynner å kjenne påkjenningen av 15 dagers vandring. Fraværet av radio merkes veldig. Skulle gjerne hatt den når vi begynner å bli litt slitne. Nå er det bare 1/4 av turen igjen. 5 dager til skal vi klare!
Elin er veldig fornøyd med pålegget hun har kjøpt i Sverige. Sylteagurk (Neida, noe grønnsaksgreier, men hu skulle ønske den var uten løk). Jeg prøvde min kaviar med dill, ingen suksess, ble donert til Elin (190g tyngre sekk på ho, hihi).
Elin sliter litt med en ankel, og jeg med ryggen, men alt skal gå!
I morgen, om vi ikke blåser bort, satser vi på å kommer forbi Røvollen (DNT hytte, ubetjent)
God natt!
GoProen var tom for batteri, så vi tok ingen bilder denne dagen!

Savanne-stein-ur-dagen

dag 16, 22. juni, kl. 21:03:54

Skrevet i soveposen i teltet ved et vann, under et tre. Det regner litt. 2 km fra DNT hytta Røvollen. Elin skriver
—-
I dag skriver jeg,
for Kristina var lei
Eller nei,
Det var bare en sin tur, og en var meg
Vi har gått fra oase og stein
Over langstrakt «savanne», uten særlig regn
En mil under beina før første pause
Og vi møtte noen turfolk som var veldig rause
Kaffe og fullt gopro-batteri
Fikk vi idet vi vandret forbi
Nå, under ei furu vi oss koser
Og rundt oss det av myggspray oser
—-
Kristina fortsetter

Startet med masse stein, og vi så noen folk som bar kanoen sin så de kunne padle på et bittelite vann. Flere folk, noen km lenger opp, under presenning ved et vann. Mye strøm i elvene, heldigvis fant vi bru denne gangen. Slitne og litt pusha-humør etter mange timer uten mat, nådde vi Røvollen-hytta.
Var to folk der med en trofast og rolig hund. De skulle være her i 2 uker for å lære seg å fiske. Kom flere båtturistfolk fra båten over Femund mens vi åt inne i hytta.
Gikk videre noen kilometer over en «demning» som på kartet (1:100 000) så ut som vi skulle gå rett over et digert vann.
Sover noen fiskere med to bikkjer rett borti her. De fikk en ørret til fiskesuppa i dag, og 11 abbor i går. Bedre fiske allerede enn et vi hørte om for en uke siden. Blir fort varmere, merker det på myggen.
Vi føler vi har gått litt langt i dag så vi kommer for fort frem. Bare 1 mil i morra, 8 km dagen etter der. Så FJELLET; Vigelen. Tiden vil vise.
Så oss selv i speilet i dag for første gang på to uker. Det var artig.
Elin gleder seg til fjellene!

Steinlandskapet brer seg utover

God oversikt i dette lanskapet. I horisonten kan en skimte Vigelen, fjellet vi skal over!

Leiren for dagen, under et tre!

 

Til muggsjølikoia!

dag 17, 23. juni

Krisitna skriver

Nå har vi kommet fram til muggsjølia, i ei koselig koie. Fyr fikk vi, og tørket alt av utstyr. Spesielt for meg som driver og bader over alt, kan hende det er et tegn på at jeg snart burde dusje..
Vi kom til hytten rundt 23.00, og ble sent i seng, men nå fokuserer vi på å høre på kroppen, og ta pauser etter det. Er bare 3-4 dager igjen. Morgendagens etappe blir på ca. 7 km, så det er litt chill. Dagen etter skal vi opp 700 høydemeter, godt vi er blitt spreke.
Elin prøvde å skremme et par guttunger i dag. Vi hadde pause og lå under hver vår fjellduk, meget kamuflerte, hehe. Elin hørte noe uten for duken, så hun «hoppet» frem av duken. Da hun så guttene sa hun høyt «HEI!». Guttene så en smule forfjamseet ut. Dette var også de eneste to folka vi så i skogen i dag, før vi traff på koia. Her satt det to eldre herremenn og drakk «ikke bare kaffe», og leste i en blomsterbok. De bodde i en liten koie ved siden av oss. I tillegg er det noen folk på en litt finere hytte 50 m unna.
Det var mye steinur på begynnelsen av dagsetappen, dette bedra seg heldigvis. Går ikke noe særlig raskt med ankelen til Elin på steinur.
Elin hadde maurangrep i frokostposen i dag morges, så da ville hu gå fra teltplassen. Mye maur overalt. Heldigvis har myggen forsvunnet nå som det regner og har blitt kaldere.

Forbereder oss på å vade over tre slike bekker! Reine luksusen; merket vadesti med trå OG merket vading på kartet!

Crocksene må på! Kristina valgte også å beholde ullsokkene.

Vi nådde helt frem til Muggsjølikoia! Spennende hyttebok.

Lyst og vått ute, mørkt og varmt inne; perfekt for utstyrstørking og kveldskos!

På bunnen av fjellet

dag 18, 24. juni

Kristina skriver

Våknet i koia i dag, deilig. Spesielt når det regner ute. Nå har vi pakket sammen alt. Elin driver og feier og rydder fint etter oss.
Nå tar hu på seg regnbuksa, og tar på skoene, så da burde nok jeg også gjøre det. Spesielt siden jeg klager på at hu alltid er treig. Dagens etappe går til bunnen av fjellet, håper jeg på. Tacofredag frister (eller tacolørdag), vi drømmer om taco og disneyfilm!

Elin skriver

Nå er det kveld og vi kom da frem til bunnen av fjellet. Omtrent ved tregrensa camper vi. Har vært her siden ca. klokka tre i dag. Lader opp for morgendagens etappe i fjellet.
Gikk forbi et skilt på stien i dag, som dirigerte oss i en bue rundt et stykke av stien. Det var fordi, som skiltet forklarte, det var storfugl som hadde reir like ved. Noen fugler så vi likevel ikke.
Vært en musikalsk dag med sanger fra den teknologisk avanserte smarttelefonen, så vi gikk fort avgårde. Nå lytter vi til lyden av den store elva som raser forbi ned fjellet.
Hilste på to folk i stien i dag, den ene var den første dama vi har hilst på ute i fjellet. Ellers ere bare mannfolk. Og oss da.

Kristina skriver

Det å sitte stille fra kl. 3 og utover er ikke noe for ei Elin som ikke har bok å lese i. Heldigvis hadde jeg kryssord som hun holder på med. Ho blir litt som mauerne som kryper rundt oss. Danser litt rundt i fjellduken og legger seg inn i den når regnet kommer og vrimler rundt når det stopper. Det er første gang vi har sett pissemaur på turen.
Elin driver og spiser masse mat akkurat nå, og prøver å bli mett. Fant masse i lomma. Ho har fremdeles 7 knekkebrød som ho skal spise i dag, jeg har ingen, joho! Men har sånn 70 knekkebrød igjen, skal spise godt fram til fredag.
Nå ligger Elin og vurderer å spise de siste knekkebrødene, siden ho fremdeles er sulten. Ho har fattet en beslutning, ho skal spise! Sikkert med dill, hehe. Neida, ble makrell i tomat. «Makrell i tomat, som vi spiser hver dag!» (tenk operastemme som Elin synger): «Makrell i filet tuben er helt fucka», «get out of the tube». Det gikk til slutt.
Nå bemerket ho at jeg har Norway-lue. «Skikkelig merke og greier». Nå synger ho mer opera, om makrell i tomat. Litt stille blir ho når ho tygger, men det er ikke lenge det varer. Ikke noe problem å synge/snakke mens man spiser.
Det har vært myggmassakre i teltet fra iforgårs, de led nok en pinsom død i teltposen. Henger ihvertfall en igjen.
Jeg har fått sår på øret, selv om jeg smørte det med masse solkrem. Må få ørebeskyttere når det er så mye sol.
Elin filosoferer over makrellen, tror at siden den ikke smaker så mye, liker vi den bedre. Men de boksene vi fikk av Patrick smakte litt mer, og vi likte det, så kanskje vi bare liker smaken? Dypt.
Elin har ikke hatt så vondt i ankelen i dag, lettere på flatmark. Ryggen min kommer til å bli veldig glad når turen er over.
Elin har bare 3 knekkebrød igjen, så nå var ho fornøyd.
Prøvde å gre håret mitt i går, gikk halvveis. Så Elin lagde en ny flette, det var lurt. Blir nok bra å dra på butikken, vi kommer til å være to forvirra høner: folk! Fra å gå til å møte et par folk nå og da, og bare være to personer, til å møte en gjeng, blir nok en overgang. På 20 dager får man litt andre rutiner enn det «normale» liv. Godt Røros ikke er den største byen av alle. Blir rart å ikke være ute hele tiden, blitt vandt til å spise middag ute. Det blir ikke så trist å gi opp havregrøten.
Men nå er det natta fra bunnen av fjellet, blir spennende med høydemeter og snø i morgen. Hadde ihvertfall hjulpet med sol!
Natta!

Glade vandrere

Nøtter er super snacks på tur! Elin spiste en slik hjemmelaget porsjonspose hver dag!

Ikke alltid like lett å åpne posen

Kristina er i godlaget!

En sti å følge!

Vi har forlatt Femundmarka nasjonalpark for siste gang!

Pausen for dagen, som endte med å bli kvelden. Gjemmer oss inne i fjelldukene våre i regnet.

Veldig artig å ligge stille lenge!

Vinteretappen

dag 19, 25. juni

Kristina skriver

Nå regner det, og snør. Elin har et stykk våt sovepose, lurt å ha på plastpose rundt soveposen eller regntrekk på sekken (som ikke blåser av). Blir spennende å se været i morgen: regn? Snø? SOL?
Vi har vasset i ca. 2 m snø i 5 km. Godt vi fant ei nødbu, lagd akkurat for folk som oss. Som ikke var helt klare over hva en gikk inn i før en var midt i det. Vi fikk tørket alt. Det hjalp litt, men nå er alt klissvått igjen… Heldigvis er morgendagen siste etappe. Vi har 8 km til grensa, der Lasse henter oss.
Satser på at vi får sove gjennom vinden.
Nå hører vi på litt musikk og er i godt humør. Fått i oss litt varm drikke og sjokolade.
Vi har ikke sett folk, eller antydning, men de fleste er nok fornuftige og holder seg unna snøen. Hadde vært noen på ski ved nødbua for et par dager siden. Sier litt.
Nå gleder vi oss til dusj, taco, vaske klær, varme og se filmene på goproen.
God natt!
Elin løser kryssord uten penn, for den har jeg.

Stod et par ski igjen langs stien – senere på dagen angret vi tungt på at vi ikke tok dem med oss!

Fornøyde ved første snøflekk, skulle vise seg å bare være begynnelsen!

Plutselig ble det full vinter – her oppe i 1000 moh

Humøret er fremdeles oppe!

Kristina fant ut at det var på tide å skifte til ull

Solen forsøkte å stikke frem

Litt vindfult og snø i ansiktet mens vi gikk, og tåken la seg sakte

Ikke så lett å holde øynene åpne mot snøen

Solbriller er viktig i så skarpt snølys!

Tåka har lagt seg

Vi holdt tett følge i snøhavet

Nede fra snøhavet, og inne i teltet på 800 moh, mens det blåser kraftig utenfor

Siste vandring

dag 20, 27. juni

Kristina skriver

I dag var siste etappe for denne turen over. Vi pakket sammen og dro avgårde. Ikke glem at vi spise REAL til FROKOST! Luskus!
Vi fikk ca. 8 km før vi var i mål på Vauldalen camping. I starten var vi redde for å måtte vade, men heldigvis var det en helårsbru vi kunne gå over (som ikke står på kartet). Jeg så en rev som føk over fjellet foran oss. Vi var i godt humør hele veien ned, litt sørgmodig at det er over.
Vel i Røros, etter at Lasse henta oss, var det innom butikken (!). Så var det hjem til han og dusje (!), spise taco (!) og se disneyfilm (!), Pocahontas.
Elin glemte kartet over femund på campingplassen… Viktig å glemme litt.
Nå er det natta fra ei seng.

Takk for i år! Vi har allerede begynt å planlegge turen videre…

Tar på regnbuksa med nye metoder!

Morgen fra teltet

Det blåste så mye denne morgenen at vi måtte sikre regntrekket med en matboks!

Svensk landskap

Dette er moskusterreng – for de ca. 5-10 som fremdeles finnes!

Snart fremme!

Siste gang vi ser disse skiltene på en stund

Endelig!

Fornøyd med innsatsen!

We are the champions!

Siste dokumentasjon av turen dokumentert

Trysil og Femundsmarka, DEL 2

Dette er en serie utdrag fra dagbøkene vi skrev morgen og kveld under turen.

Helvetes vei

dag 7, 17. juni

Kristina skriver stikkordliste, Elin tolker

Vi har endelig kommet oss av veien og inn på fjellet. Vi følger nå den godt tråkkede Pilegrimsleden. GPS-en til Kristina streika denne dagen, så nå blir det ikke mer datasamlinger på turen. Kristina ble litt sinna på den da den gav opp.
Ellers er det mye fugleliv i fjellet. Møtte på en falk og endel UFO-fugl som vi kaller dem. Litt udefinert hva arten egentlig heter.

Vi har gått inn på kart nr. 2 på turen, et stort skritt fremover. Det er flott i fjellet, og flere av disse stikkordene nevner STI, så det var som nevnt en merkbar opptur at stien kom. Regnet som ble meldt tidligere så vi ikke noe til.

En liten paranoia i leiren da vi (Elin) trodde det var musebæsj over alt og var sikker på at vi kom til å bli sjuke hele gjengen. Men det viste seg å være blader fra små busker. Musebæsj-frykten forsvant derimot ikke, og fortsatte også neste morgen da det lå noen blader på liggeunderlaget.

Kristina laget også en liste denne kvelden, over ting vi skulle legge fra oss i vår kommende depot, noen dager frem i tid. Utrolig kjekt med en sånn plass halvveis, når man virkelig har begynt å få følelsen på hva man trenger og ikke. Slik så den ut:

Legge fra seg på Drevsjø?

• Pose m/ting
• Nøkler
• Bukse, en ullgenser
• Syltetøy
• Dings til å ta varme ting med
• Ladere
• Kinosateip
• Batterier
• Liggeunderlag

Havregrynfrokost

Varmvann i Pasvik folkehøgskoles snyltekopper

Varmtvannskoking i lunsjpausen

Kommet opp i fjellet, middagspause

Midlertidig tørking av ullundertøyet i kulda

Fjellvei

Vått telt

Trenger en skikkelig rist

Snø, og gå-seg-vill-dagen

dag 8, 14. juni

Kristina skriver

I dag har det vært en kald dag! Det har snødd, 2 grader og regnet om hverandre. Teltet var vått, vi var våte – og dermed tok vi litt få pauser. Tanken på å sette seg ned og slappe av i sluddet fristet ikke – og å sette opp og krype inn i et vått telt var heller ikke noe fristende alternativ.
Etter ca. 8 km med en kort pause, møtte vi noen fiskere langs stien, som foreslo ei koie å slå seg til ro i, på svensk side av grensa. Dette hørtes veldig fristende ut der vi gikk i sluddinga med vått telt i sekken. Det var litt langt dit, 5 km, men vi tenkte det skulle vi klare. Men noe gikk galt. Vi gikk på en sti som ikke var på kartet, med masse vann på alle kanter (det hadde flommet). Kristina måtte vade med sekkene over ei brei elv stien absolutt skulle krysse, (hurra for crocks!) mens snøen dalte ned.
Vi endte til slutt desorienterte, ved en hytte, og bestemte oss for at nok var nok. Vi satt oss utenfor i le og spiste middag.
Snart fikk vi varmen igjen, og humøret steg. Interessant hvor stor perspektivendringen er fra å være på en plass sliten, kald og sulten, til å bli varm og mett. Hele området ble sett på med nye øyne.
Nå ser det ut som skyene har letta. Håper på en flott dag i morgen, og at vi finner ut nøyaktig hvor vi egentlig er nå.
Vi har gått ca. 13 km i dag. I morgen blir det mer vanngåing, men blir nok fint om sola titter frem. Nå har vi bare 22 km igjen til depoet, hurra!
God natt!

Første møte med litt snø

Tåkelagt landskap i fjellet

Veldig fornøyd med snøen

Den flotteste nasjonalparken-dagen

dag 9, 15. juni

Kristina og Elin skriver

Morgen
Vi har laget frokost og driver og spiser den. I dag skal vi tusle mot Drevsjø (Lillebo egentlig), det er et mål over de neste to dagene.
Elin hører fremdeles UFO’er, burde man bli bekymret? Nei da, tror ikke det.
Vi har akkurat navngitt dagens insekt PP (Pluto Per). Vi tror den har vært med i teltet på hele reisen, uansett om det ville vært litt vrient.

Kveld
I dag har vi gått mye, flinke til å ta pauser har vi vært også. Dette med pauser har vært en utfordring for oss på turene våre. I fjor var vi utrolig dårlige på det, mye motivert av ekstremt myggangrep ved hver pause. I år har vi vært klar over at vi har det som et problem, og jobbet med å øke antallet av dem. Vi har begge lett for å bestemme oss for et mål, og pushe oss for langt helt til vi er fremme ved målet, selv om dette er både ubehagelig og mindre effektivt. Pauser er viktig, og det er en kunst å ta nok av dem!
Vi gikk gjennom en nasjonalpark, hvor stien var nesten usynlig fordi ingen går der. Til gjengjeld var naturen utrolig vakker. Savanne-tendenser, så stille og underlig. Solen skinte fra morgen til kveld, men temperaturen var behagelig. I retrospekt, den vakreste etappen på hele turen (synes Elin).
To realer ble spist i dag, noe som virkelig trengtes. Vi gleder oss til å spise masse i morgen! Frukt, grønt, appelsinjuice, chips og godteri! Det vil nok bli litt tyngre sekker, men blir bra med mat!
Vi så noen dyr i dag. I tillegg til en haug med fugler (en del ryper), møtte vi på en feit rev. Den spiser nok godt. Den passerte oss på 15 m avstand mens vi satt og spiste lunsj. Først var det helt stille, men så endret atmosfæren blant fuglene seg. De lettet fra plassene sine og noen utstøtte små alarmerende lyder. Og der, ut like bak en myrdust, dukket en skinnende oransje-rød revepels opp. Den luntet rolig forbi oss, enten om den bestemte seg for det eller faktisk ikke hadde sett oss. På et tidspunkt tråkket den nesten på en fugl, som lettet, og reven snudde seg lynraskt, men grep ikke fuglen. Heller bare som å leke med dens frykt. Et utrolig syn.
Nå er det natta i kulda, litt småkaldt i teltet ja.

På vei ut av en svensk nasjonalpark – og inn til Norge

Dette forlot vi

Stien var en bekk

Studere kartet når stien er gjengrodd er en viktig handling!

Den minst falleferdige broa vi krysset bekker ved. Var ved denne elven den feite reven lusket forbi.

Helt stabilt!

Depotdag!

dag 10, 16. Juni

Elin skriver

Vi vaglet oss fra teltplassen 6 km unna Lillebo, over et lite fjell. Fortsatte å lete iherdig etter røde prikke på trær, som skulle markere stien som også på denne streknigen hadde grodd igjen.
Plutselig stoppet Kristina brått, så Elin nesten vandret rett inn i gigasekken hennes. Foran stod det noe stort og hvitt, og det BEVEGET SEG. I et milisekund før vi summet oss, rakk våre store frykttanker å streife. Kristina tenkte «Oi, en bjørn!», Elin tenkte «Ånei, en KU!». Elin er ikke så glad i kuer. Det hele viste seg å være et harmløst, ensomt albinoreinsdyr som skulle passere stien vi vandret på.
Om ikke lenge ankom vi Lillebo. Her fant vi stien vi skulle vandre videre neste dag. Elin var nært ved å tråkke på en huggorm. Takk for tykke, høye fjellsko! Vi besøkte et hus hvor vi fikk lade kameraet og mobiler mens vi tok oss til rette på verandaen deres. Her sov vi og leste et par timer, og pratet litt med bonden i huset som fortalte om bjørnen som lusket rundt akkurat i området der vi skulle traske neste dag. «Dere er vel ikke redd for bjørn?»
I 18-tiden kom depot-Lasse med påfyll, og bare minutter senere dukket fiskerne fra folkehøgkolen, Patrick og Brynjar, opp. Depotompakking og litt forskjeves turing til Drevsjø og Sverige etter åpne matbutikker, samt Kristinas funn av en geocach uten å vite at den skulle være der, før vi dro til ei åpen koie noen km nord for Lillebo. Her var det øl og potetgull med makrell i tomat og godt lag til langt på natt og det lysnet av dag.

Avslapping og kartundersøkelse rundt bålet. Midt i bildet er Depot-Lasse

Bålet startet i det små – og utviklet seg etterhvert. Første og eneste bål vi hadde på turen.

Inngangen til den lille åpne koia vi koste oss ved

Stemningsbilde rundt bålet

Finfin pausedag!

Hangoverdagen

dag 11, 17. juni

Elin skriver

Våknet rundt det slukkede bålet rundt halv ett om dagen. Noen åt litt egg, bacon og potetgull før det hastet avgårde (i bil) til Sverige for å fråtsehandle det vi ikke fikk handlet i går. Så skilte vi lag med fiskerne som skulle rekke et tog, og som senere skulle vise seg skilte vi samtidig lag med radioen vår.
Vi tok oss god tid, åt litt nyinnhandlet godis og frukt, før vandringen på nytt startet ganske sent på dagen. Ble en skikkelig bom ved følging av røde prikker (stien var naturlig nok stort sett gjengrodd her og), og vi endte opp desorienterte på noen digre myrer, uten syn av neste røde flekk. Og et 1:100 000 kart som guide; planleggingskart. Skulle fungere fint etterhvert som vi kom inn på turist-stiene i femunden. Men her var det nesten håpløst.
Dette resulterte i at vi kjørte en loddrett gange via kompasskurs, rett inn på veien vi nettopp hadde kjørt til og fra koia på. Vi hadde tøysa med tidligere på dagen at vi kom til å sove på samme koie igjen, men slo det fra oss. Likevel; her er vi, 1 km fra koia vi var på for noen timer siden!
Gikk ca. 6 km i dag.

Litt kartplanlegging i teltet etter en trå dag

Gutulidagen

dag 12, 18. juni

Elin skriver

Opp klokken 9 etter litt pause-dag «jet-lag». Vandret langs vei, inn i ukjent terreng. Endelig, etter to døgn i samme område. Sånn stilleståing blir fort uvant for vandrere.
En god og deilig pause midt på dagen med søvn og boklesing, og real turmat til lunsj. Så tok vi kompasskurs vekk fra veien, og traff rett på vannet Gutulisjøen.
Utforsket den gamle setra som stod her og skrev oss inn i gjestebok.
Hørte forresten UFOen igjen i dag. Kristina syntes ikke vi hadde møtt samme typer UFOer i våre liv.
Så noen ryper i dag også, og et ensomt reinsdyr sprang rolig foran oss på stien. Leiren vår ligger i kveld 2 km vest langs Gutulisjøen på en folksom plass; det er hele TO campingbiler OG søppelkasse her. Tydelig at vi nærmer oss folksom villmark. Designert teltplass ligger vi til og med på, det er det retteste underlaget teltet har hatt på lang tid!

I kveld er ikke insektet som vi har døpt Pluto-Per i teltet. Kanskje vi endelig er kvitt ham.
Litt kaldt i teltet i natt siden det er vått fra i går.
Natta!

Litt veivandring i dag også, men i flott landskap. Ser vi et reinsdyr her?

Kristina gjemte seg under fjellduken sin da det kom en reinskur under lunsjen

Feberdagen

dag 13, 19. juni

Kristina skriver

I dag har vi sett masse rein. Elin har hatt feber i dag, så vi har tatt det litt roligere. Gikk endel vei, og litt skog. Litt stille uten radio, håper den har det bra i der den er nå.

Nattergalen sang oss inn i natten med sine mange toner. Innimellom hørtes den ut som en ryggende lastebil sine pip. Pluto-Per var på besøk nå.
Denne dagen tok vi ingen bilder!

 

Fortsettelse følger i del 3..

Trysil og Femundsmarka 2015 – DEL 1

Dette er en serie utdrag fra dagbøkene vi skrev morgen og kveld under turen.

Vi er i et telt!

dag 1, 8. juni 2015

Elin skriver

Vi fikk en strabasiøs begynnelse på turen i år. Ikke på grunn av tunge sekker eller hardt vær, som en jo kan se for seg vil være en utfordring i begynnelsen av en tur, men på grunn av dårlig tilpasning til kollektivtrafikken (les: uheldig rutetidavlesning ala Elin). Busstabeller er det ikke alltid enkle å forstå seg på.

Vi pakket oss ut fra leiligheten til Krisitna i Elverum for godt da vi gikk mot bussen vår denne dagen. Hun skulle flytte inn i ny leilighet over sommeren, og i dag var utflyttingsdagen fra den gamle. Lykkelige spradet vi ut av leiligheten til Kristina for siste gang og kastet nøkkelen i slusen, hvor en aldri får den tilbake, uvitende om at det var 5,5 timer til neste buss.

Ventingen på bussen ble fordelt på venterom, høyskolen i Hedmarks bibliotek og ute i regnet på stålbenker. I godt mot. Litt uflaks gjør jo at det omtrent bare kan gå fremover fra nå tenkte vi. I 1-tiden om natten kom vi omsider ombord i Trysilekspressen.

Vi kom frem til Kjernmoen ved Søre Osen i 2-tiden og satte første kamp et par 100 meter fra hovedveien. Det var godt å vite at vi nå sovnet til lyden av bilsus for siste gang på en lang stund.

Kristina flyttet ut av leiligheten sin samme dag som vi begynte turen vår

På bussholdeplassen og venter

På første teltplassen, veldig klare for å starte vandringen

Teltet er satt opp for første gang på turen

Vandringen begynner

dag 2, 8. juni, kl. 10:30

Elin skriver

Vi våknet i tolvtiden i et godt og soloppvarmet telt, etter en litt frysen natt. Tok en geocach i en søppelkasse før vi la i vei på begynnelsen av turen.

Etter noen km langs veien nådde vi sørenden av Osenvannet. Her var markeringen av begynnelsen (slutten for oss) av Finnskogleden som vi gikk i året før, i form av et skilt midt i et veikryss. 240 km til Morokulien stod det. Litt mimring fra forrige vandring før vi snudde ryggene til den kjente Finnskogleden og tok fatt på vårt nye eventyr.

Det ble omtrent ei mils gange på bilvei langsmed Osensjøen, med oppsamling av geocacher og studering av hytter og hus underveis. Vi var innom postkassestativet Bulgaria og passerte et elgmottak.

I sjutiden møtte vi skogen, og tok et godt stykke inn på stien før vi telta for dagen. Flott vær med sol og likevel passe kjørlig temperatur i lufta, og nesten ingen mygg. Veldig annerledes enn fjorårets julivandring.

Kristina hadde med seg en fungerende GPS på denne delen av turen, og den fikk med seg de utroligste data. Den fortalte oss følgende om dagen:
Gange: 12,16 km
Makshastighet: 9,4 km/t
Snittfart: 4,3 km/t
Nåværende høyde (i leiren): 526 moh

Markeringen for slutten av Finnskogleden vi gikk i fjor

Første leirplass

Matpause før soveposen

Skriver i dagbok på liggeunderlaget

Den store veidagen

dag 3, 9. juni

Skrevet på kveldstid, under myggnettingen på en hyttebenk. Elin skriver

I dag tok vi ferden over myr og fjell på vei mot Trysil. Vi trasket innom en skytebane og nok en geocach.

Møtte et ektepar da vi plutselig fant ut at vi hadde vandret rett inn på tunet deres. De var veldig hyggelige, som folk flest en møter på tur i skogen er! De ga oss brus, kaffe og kjeks, pratet om ulv og bjørn i området, og gav oss tips for videre vandring. Gubben mente det ikke hadde vært folk i disse traktene siden onkelen hans ble født. Dette «faktum» hadde vist seg tydelig på de GODT gjengrodde stiene vi hadde forsøkt å følge hit, som på kartet skulle være den merkede stien Allmennvegen, men som hadde vist seg å ikke være særlig merket eller mye til sti.

Vi bestemte oss, på grunn av myrtips fra våre nye venner, om å gå om Vestby, altså en veietappe til Trysil. I Vestby var det også en geocach, noe som økte motivasjonen for dette valget. Det gjelder kanskje å nevne på dette tidspunkt, at Kristina er en ganske ivrig geocacher, og hun finner dem på de utroligste plasser. Elin synes og det er ganske artig. Vi takket for kaffen og trasket videre.

Nå har vi funnet oss til rette i ei primitiv hytte med jordgulv, under hver vår myggnetting. Hytta ligger ved Ulvesjøen, 1 km fra Vestby. Her er det tatt en abbor på 1,45 kg en gang, henger en trebit av den på hytta.
Nå lytter vi til metall-toner fra radioen og hører en og annen bil suse forbi på grusveien.
I morgen blir det nært Trysil.

Dagens data:
Gange: 16,03 km
Makshastighet: 9,1 km/t
Makshøyde: 647 moh
Snittfart: 4,0 km/t
Nåværende høyde: 532 moh

Planlegger videre vandring underveis

Leir 2

Liten inngangsdør

Kjempeabboren over hyttedøra

Luksus å pakke saker på et bord!

Tatt oss til rette inne i hytta

Fjellduken fungerte som ekstra liggeunderlag

Fin utsikt

 

Den store brekkedagen

dag 4, 10. juni

Kristina skriver

Vi våknet i «koia». Kaldt inne, men grei temperatur ute.
Jeg hentet vann og satt i gang med vannvarmingen. Snart var havregrøten varm, nesten lei av den allerede. Dårlig tegn. Vi fikk stabla oss avgårde i 11-tiden.
Vi trasket langs veien, hørte på radio, hilste på folk, og prata. Radioen funket litt dårligere, ehm, etter Elin brakk radio-«masta». Men vi får prøve å redde den. Ikke lenge etter brakk hun blyanten vi har med, så den er litt kortere å skrive med nå. I tillegg har Elin brukket skjea si.
I dag så vi tre revunger, de pratet til oss. Kjempesøte!
Nå ligger vi i teltet. Leser og løser kryssord før vi sovner.
I morgen skal vi til storbyen (hehe), Trysil! Handle inn litt ekstra av det vi trenger når vi har muligheten, en skje blant annet, også sette nesa nordover.
Teltet er blitt gradvis innvandert av insekter. Heldigvis bare utenfor. Det er også en hundegård likeved. Mye bjeffing. God natt!

Dagens:
Gange: 13,5 km
Snittfart: 4,0 km/t
Makshastighet: 7,0 km/t
Nåværende høyde: 648 moh
Total stigning: 273 m

Jobber med havregrynen

Viktig å gå litt rundt for å gjøre spisingen enklere

Veivandring i retning Trysil

Under dette huset lå de 3 revungene og pratet til oss

 

Den store søle- og veltedagen

dag 5, 11. juni

Kristina skriver

God morgen fra campen!
Nå har vi akkurat stått opp. Teltet er tatt ned og vi spiser mat. Elin har havregryn, jeg spiser grønnsaksuppe. Elin har sølt ut vann, eller, mista det på beinet sitt. Primusen velta også mens den stod og brant. Godt det ikke er supertørt her. Snart Trysil.

Da var kvelden kommet. Vi ligger og hører på radioen (sender signaler gjennom primuskjelen nå som antenna er borte). Elin leser bok; vi kjøpte hver vår i Trysil. Jeg leste ut min i går.
Det ble en lang dag i dag. Mye mer vei enn hva vi hadde forventet. Er markert sti på kartet, men i virkeligheten var det vei. Kartet er fra 2009. Den største smellen var dog «Fiskerveien», en sti vi hadde valgt å følge ut i fra kartet. Står at det skal være en merka løype, men det var det absolutt ikke. Vi fant ei koie som skulle være langs med stien som ikke fantes. Det var ikke en koie lenger. Helt falt fra hverandre. Dermed måtte vi snu, finne vann og leirplass. Blir spennende i morgen, finner vi en riktig sti? Eller må vi bli kreative?
Ellers klarte Elin å ødelegge termometeret (som alltid viste 14 grader). SØLTE kvikksølv utover i sekken.
Det ble som sagt, mye veitrasking. Vi slappa av ved et vann i en gapahuk. Det var varmt. Vi fikk tatt en geocach i Trysil, lette etter to andre uten funn.
Vi spiste god mat i Trysil, jeg kjøpte sovepose og litt mat (frukt, nomnom).
Nå er det natta!

Dagens data:
Gange: 17 km

Vi har nådd den store sivilisasjonen; Trysil!

Sekken ble litt fullere etter en handletur

Utsikt mot trysilfjellet, som vi nå har passert

Mer veivandring førte til drastiske tiltak – Crocks

Fjellskoa i bærepose og kjippkjapper på beina

Blanda  følelser om at ble mer vei enn forventet…

 

«Drittsekk»

dag 6, 12. juni

Kristina skriver

Morgen
Vi er litt træge i dag og. Ting tar tid (TTT). Elin pøver å beseire havregrøten med chiafrø. En klissete blanding. Jeg spiste babymat, nomnom.
Det regnet litt på morgenen i dag, men håper det er over nå. Meldt dårlig i helga, men litt regn skal vi vel takle.
I natt sov vi i nedoverbakke, ikke helt anbefalt. Begge lå nederst i teltet, fikk ikke strekt ut beina skikkelig. De sovnet ofte. Soveposen (Ajungilak Femund) funket, men det var også relativt varmt ute.
Nå ser det ut som sola titter gjennom, så da er det bare å pakke sammen (først må Elin spise havregrøten). Nå nøs hun tre ganger, da får hun et ønske. Lurer på hva det kan være.

Kveld
Lang dag i dag. Stien var ikke opptråkket. Få folk som går på Fiskevegen. Merkelig nok. Vi fikk til navigeringen med kart og kompass gjennom granskogen. Plutselig kom vi til et gjerde som kuttet oss av navigeringen langs den beryktede fiskerveien. Gjennom gjerdet kom vi ikke. Så vi fulgte det vestover, og ned på en traktorvei. Så blir en spennende dag i morgen.
Vi snakket med to personer på ei hytte, ellers har vi ikke sett noen.
«Drittsekk», he he, dårlig humor på tur. Elin trodde det var bjørn var overalt, og satt på radioen for å jage den vekk. Hvem skulle trodd vi hadde bodd 2 år i bjørneland…
Nå regner det. God natt!

Dagens data:
Distanse: 18 km
Nåværende høyde: 673 moh
Snittfart: 3,8 km/t
Total stigning: 543

Pakker sammen og klare for en ny dag!

Når radioantenna er knekt må man være kreativ for å høre litt morgenmusikk

Lunsjpause i dypeste skauen

Noen rødmerkede trær vi prøvde å følge

Glade for å være i skogen

Møtte en vei som ikke sto på kartet, og et strømgjerde

Leir 6. Kristina satte opp Tarp av fjellduken i tilfelle det skulle regne neste dag

Popcorn på primus

Soveposelivet

Teltlivet

Fortsettelse følger i del 2..

Forberedelser 2015: Søre Osen-Røros

Sommerturen 2015 startet ved Søre Osen. Her endte Finnskogleden som vi gikk i 2014. I 2015 vil vi ende opp på Valudalen Camping, som ligger ved svenskegresa, omtrent på breddegrad med Røros. Turen gikk gjennom Trysil og inn i Femundsmarka. Underveis hadde vi et depot, hvor vi fikk påfyll av mat. Det gjorde at vi bare trang å bære mat for 10 dager av gangen. 

Før forberedelsene for årets gåtur, ble det meste samarbeid oss imellom gjort over nett og telefon. Når den ene holder til i Elverum og den andre i Tromsø, er det ikke stort annet å gjøre. Vi møttes samme dag som ekskursjonen begynte for fysisk å sammenligne utstyr. I slike tilfeller gjelder det å stole på hverandres evner til å pakke rett.

Depoet hadde Kristina hatt ansvar for innkjøp av, og det var blitt levert til depotsjef Lasse flere uker i forveien. Lasse skulle kjøre med depoet fra Røros til Lillebo ved Drevsjø, og møte oss etter ca. 10 dager. På den måten kunne vi bære mat til bare 10 dager av gangen.

Vi nøt godt av å ha vært rutinert året før, hvor vi hadde gjort noe så smart som å skrive ned det som hadde funket godt, det vi manglet og det som ikke hadde funket fullt så godt på turen. Ved å følge denne lista, kom vi raskt og godt på vei i pakkingen. Lista skrev vi enkelt og greit bakerst i dagboka mens vi ventet på å bli hentet av buss ved enden av Finnskogleden. Lista så slik ut:

Notater med erfaringinger like etter tur er virkelig å anbefale. Det gjør alt mye lettere for deg selv ved en senere anledning.

 

 

 

 

Finnskogledens dagbok, del 3

Dag 9, 15.juli
Elin skriver

Kl. 03.00 begynte vi å traske. Litt i etterkant av planen nok en gang, men det er viktig å tilpasse seg. Brødet til Kristina hadde mugnet og måtte kastets. Vi som hadde bært det så langt.

Nå er vi i Medskogen og har funnet oss en gapahuk. Det har regnet godt i dag, men vi traska på vei, så det har ikke gjort så mye. Vi hadde en 3 timers pause i en skog.

Vi har gått bra i dag, ca. 2 mil. Gått ut nesten ett kart på 2 dager! Har slått oss ned i en gapahuk like ved en stor elv på svensk side. Utrolig koselig her! Vi så en falk da vi plukket molter.

Kristina er desperat etter å dra på butikken.

Vandring langs veien i regnet

Søkte ly under et gammelt hustak i regnskuren

Fornøyde vandrere

Kristina skriver

Vi sjekket kartet, og det var 5 km en vei til butikken fra gapahuken. Men det stoppet ikke meg! Jeg startet å gå med musikk i øra, relativt fornøyd. Det begynte å regne igjen. Etter å ha gått ca 3 km stoppet en eldre mann og spurte om jeg ville sitte på, takket ikke nei til det. Jeg skravlet i vei, og hadde meget flaks at han plukket meg opp. Butikken stengte nemlig 18.00, og klokken var 17.45 da jeg fikk haik, og da var det et godt stykke å labbe igjen.

Kom fram til en liten butikk, litt stressa fant jeg det jeg trengte. Med to handleposer begynte jeg vandringen tilbake. Etter 2 km møtte jeg en hund ved et hus. Den prøvde å gå etter meg på veien, så jeg tok den med opp til eieren. Faren i huset ble satt ut at jeg skulle gå så langt med handleposer, og tilba seg å kjøre. Jeg var ikke vond å be. Utrolig hyggelige folk her!

19.30: Nå hadde vi akkurat besøk av en mann på ATV og tresko. Hans åpningsreplikk var: «hørte at noen skulle gå til butikken, var det noen av dere?». Hehe, ting går visst fort på bygda! Han synes jeg var halvgal. Vi snakket litt om turen og ulv / bjørn, han var ikke så glad i rovdyr.

20.15: Nå kom ATVen igjen, meget koselig. Denne gangen for å fortelle at vi burde gå utenom leden litt, for det var så mye gjørme forbi hytta hans. Og så har vi fyrt bål, det er lov i Sverige.

Nyter godt av at Kristina var på butikken 

Bålbrenning midt i juli a gitt!

Dag 10, 16. juli
Kristina skriver

Vi sov ute i gapahuken, ingen knott eller mygg! Vi hørte på ATV fyren og startet å gå over ved huset, og gikk mot norske grensen et par 100 m. Der gikk vi opp en bratt (ikke så ille) bakke, og på veien så vi en del forlatte gårder. Det stod en gapahuk på toppen. Videre innover ved Norra var det en enkel koie med en svalefamilie som ikke likte oss så godt, og så oppdaget vi en tiur i lia.

Vi traska videre, kom fram til en skogsbilveg, og traff en jogger og bil. Vi fulgte leden til en som driver betjent hytte i turistforeningen. Han ba oss på kaffe, selvsagt sa vi ja til det. Han hadde tre barnebarn på besøk som vasket hytta, og to hunder som løp løse rundt.

Fra hytta dro vi inn i klegg-verdenen og forlot Sverige for siste gang på leden. Vi tok en liten rast på Possår. Fant vann ved en kald kilde, og slappet av under et tre. Finnskogleden har en rekke kalde kilder, hvor friskt, rent, iskald grunnvann siver opp av bakken. Det var utrolig deilig å ha tilgang på dette gjennom turen, særlig siden det var så utrolig varmt mens vi gikk. Mange av kildene er også markert på kart, og med små skilter langs leden, så de skal være lette å finne.

En mann i bil stoppet og hilste på oss da vi satt under treet, han hadde sett oss tidligere på dagen ved Honkaioni. Derfra fikk vi mye vei og var slitne da vi kom fram til Haldammen. Der innlosjerte vi oss i ei veldig primitiv tømmerkoie, med jordgulv og treplanker som seng. Men det var tak over hode, og deilig og kjølig. Egentlig ganske perfekt for oss. Da vi skulle legge oss merket Elin at hun hadde feber, og slet veldig med å sovne. Ikke bra.

Ei engelsk talende dame som stod og malte på noen hytter lenger bak, banket på døren vår utpå kvelden. Det var såvidt vi hørte at noen banket på døra i sove-susen vår, men da vi nå til slutt åpnet lurte hun på om vi heller ville sitte på med henne til en bedre hytte å sove i et par km unna. Men vi var så slitne at tanken på å bevege oss, og ikke minst pakke alt sammen igjen var lite fristende, så vi takket høflig nei og sov videre til neste morgen.

Dag 11, 17. juli
Kristina og Elin skriver

Elin sovnet og våknet med feber. Kjipt. Det tok litt tid før vi kom avgårde. Rundt klokken 8 startet vi vandringen. Det ble mye pauser. Vi gikk forbi Gravberget . Vi hadde blitt fortalt at det skulle være veldig fint der. Var en koselig bygd med mange gårder og traktorer. Kirken der var kul. Vi gikk forbi Gravberg gård, der vi igjen traff på den engelsktalende damen som malte. Det var her hun mente vi  kunne få sove over. Vi pratet litt med henne, og gikk videre.

Etter dette kom en god stigning. Kristina satt musikk i øra og gikk opp. Tok en liten pause på toppen og sjekket gradestokken, 25C ! Tror det er noe galt med den, hvis ikke har vi hatt det ekstremt varmt. Møtte ei dame som plukka multer, og en hund. Ho hadde også gått leden i tre etapper.

Elin brukte ganske mye lenger tid opp bakkene, og måtte ta seg mange pauser. Kristina kom fram til Vasskoia, som var målet for dagen, lenge før Elin. Og selv om begge var slitne, la Kristina sekken fra seg på Vasskoia og kom Elin i møte. Herfra bar hun sekken til Elin resten av veien til Vasskoia. Det var utrolig deilig og hjalp virkelig på psyken! Hurra for gode turkamerater!

Vi kom tilslutt begge fram til Vasskoia. Et koselig sted med ordentlige senger! Det passet veldig fint for å sove ut feberen.

Vi kom fram til hytta og spiste middag før vi sov litt. Så gikk Elin seg bort da hun skulle hente vann i febertåka og sokkelessen. Det var ikke langt til vannkilden fra hytta, så hun tenkte det gikk fint å ta turen uten telefon, kart og sko. Men i febertåke er ikke det enkle like enkelt. Hun fant ikke kilden som skulle ligge ved veien, og endte med å ta inn på en sti i stedet for å lete videre langs veien. Så her gikk hun med klissvåte sokker, uten kart og telefon, og med en feberreagerende hjerne. Alle lyder ble mye mer intense enn ellers, hun skvatt av lyden av fluer som fløy forbi og alt som het retningssans var stort sett forsvunnet. Gikk og vandret i tanker og utforsket seg frem for å se om noe kjent dukket opp. Stien var grodd igjen på dette tidspunktet, så å snu føltes like krevende. I tillegg er Elin en stabeis, som hele tiden tenkte hun egentlig hadde kontroll på hvor hun var. Men så bestemte hun seg for å gå tilbake til hytta, og innså etter en stund at der hun trodde hytta lå, der lå den ikke. Energinivået var også ganske nedsatt, og det krevdes flere pauser underveis. Plutselig kom hun heldigvis inn på en dårlig merket del av leden, som gikk en annen retning vi kom gående i dag. Hun følte hun visste hvor hun var, og siden hun av en eller annen grunn fremdeles stolte på sin egen retningssans, tok hun da straka vegen over ei diger myr, og som lykken skulle ha det til, var retningssansen denne gangen korrekt! Der lå hytta! Det var litt kjipt å komme tilbake etter nesten 1 time uten vann. Men noen ganger må man bare akseptere at man ikke er helt i sitt fulle ess.. Så Kristina tok på sko og kart, og kom til bake med kildevann på 10 min.

Applaus for Elin som gikk 1 mil! Med sekk og feber, woooho!

Dag 12, 18. juli
Kristina skriver

Vi skal prøve å nå Søre–Osen i løp av dagen/natten.

Vi stod opp i seks tiden og dro avgårde i 8 tiden. Elins form er mye bedre etter mye hvile! Møtte en mann i bil som plukket molter, ellers har vi møtt lite folk i dag. Vi er nå på Bråten og lager middag og sover litt. Bråten er et forlatt hus, som er gitt til turistforeningen. Ganske spesiell stemning i dette huset. En svale var akkurat innom en tur, vi tror den stakk opp i pipa!

Elin skriver

Været var varmt med noe duskregn. Vi hang i huset på Bråten, som hadde to etasjer og flere rom, mange gamle sofaer og noen knuste ruter. Spiste tikkamasala gryte til middag. Den siste middagen vi hadde med. Ikke å anbefale på tur, magen var ikke helt fornøyd.

Men vi trasket videre. Raskt kom vi til den svensk-norske grensen, hvor vi kom opp på en topp (kjentmannstoppen) med god utsikt utover svenske og norske topper, og grensen. Bare kamera hadde fungert.. !

Så gikk vi vekk fra grensen, som nå svingte lengre østover. Nesene satte vi mot Sætre, et sted med vannkilde. Opp og ned noen fjell til høyeste topp i området (705 moh), selv om utsikten ikke var lett å få med seg mellom alle trærne her.

Skremte opp en tiur i fjellet.

Gikk ned fra fjellet i solnedgangen med sola i ansiktet for første gang. Det varmet. Lyset la seg i striper over grensetoppene. Temperaturen ble betydelig kaldere enn for noen dager siden da vi var mye lengre sør.

Vi kom omsider til Sætre, hvor Mattis hadde bodd. En sterk kar med mange myter bak seg. Vi teltet her og sov i ca 5 timer. Ca 06.15 stod vi opp, og var i gang å gå på rekordfart.

Turen videre til Søre-Osen var på rundt 1,6 mil. Gikk superenkelt og flott. Var innom tunet på Håberg turistgård, hvor et par restaurerte en gammel gård til utstilling og gjestegård. Utrolig fint!

Siste mila gikk langs grusvei med musikk på øra og allsang på «we are the champions»

Nådde bussplassen ved Kjernmoen 09.30, og har to timer til bussen til Elverum kommer og tar oss tilbake til sivilisasjonen. Sola skinner og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Kanskje går vi den andre veien neste gang?

To be continued…

Kristina skriver

Dette har vært en nydelig tur. Når man har lyst å fortsette turen, vet man at man har det bra!

Mange gnagsår og litt vonde føtter har jeg nå, men sånn skal der være! Tar ikke lange tiden før de er helbredet igjen. Nå venter vi på bussen som skal ta oss til Elverum. Blir litt godt med mat og en dusj, får se hvordan vi tar oss blant folk. Har jo ikke være så mye av det langs ruta.

Tipp topp tur!

Finnskogledens dagbok, del 2

Dette er en serie utdrag fra dagbøkene vi skrev under turen.

Dag 5, 11. juli
Kristina skriver

Etter erfaring fra dagen før, hadde vi nå bestemt oss for å endre litt på gå-rutinene våre.

03.30 vekket Elin meg (egentlig skulle vi prøve å våkne 01.00) inne på Lebiko. Vi ville forsøke å gå om natten og hvile i ekstremvarmen om dagen. Trøtte begynte vi å lage mat og pakke sammen soveposene. I dag hadde vi havregrøt til frokost, noe jeg syns var godt, men Elin ikke satt så stor pris på.

Når maten var fortært, pakket vi og startet turen. Først måtte Elin på do, der ho klarte å sette seg på en brennesle. Ho sa det var vondt.

Klar for videre gange fra Lebiko

Turen gikk fort i dag. Plutselig var klokka 11.00, og vi fant et sted å slappe av (midt på stien), men det kom ikke et menneske forbi på 9 timer. Elin skulle hente vann, men kom tilbake med biller, så vi drakk ikke det vannet.

Nå er klokka åtte, og vi pakker straks sammen og tar turen videre i kvelds«kulda».

 

Fiksing av radioen med en gaffel under dagens lange pause. Gjemmer oss også fra myggen inne i hetta.

Elin skriver

Vi dro fra skogscampen kl 21 etter en prat med pappa om en forsvunnet fiskestang (som var hans), som befinner seg på stien et eller annet sted under den siste etappen vi gikk fra Lebiko og hit (ca 1,4 mil). Heldigvis var det en gammel fiskestang, så vi slapp å gå tilbake og lete etter den.

Vi startet turen fra Øiemoen hvor vi hadde hatt pause, og vandret inn i natten. Bratte lange bakker, 500 høydemeter og mye knott beskriver etappen fram til ca 01.00 om natta. Da fant vi ut at det passet seg med litt hvile. Kristina slo opp teltet på null komma niks, og vi sov så godt som aldri før på humper og hull.

Sekken tar seg en hvil. Også bildebevis på at fiskestanga var borte på dette tidspunkt.

Ikke alltid like enkelt når det man trenger ligger nederst i sekken

Dag 6, 12 juli
Elin skriver

Klokken 5 denne morgenen fortsatte vi ferden og kampen mot sola og hete. Vi spiste alt for lite mat denne etappen. Rutinene ble så flyttet på at det var vanskelig å holde kontroll på tiden. Vi tuslet i vei, langs grensen (hvor vi så et rådyr), inn i Sverige, langs et vann med moltemyr og inn på en 2 km lang vei, som vi trang tre pauser langs. Det sier vel sitt – nok mat er viktig!

Vi ankom ei åpen koie, Gåstjernstugan, ca kl 11 den dagen, og fant med glede en mørk, kjølig og rolig koie. Vi sank i søvn og sov i flere timer gjennom dagen. Spiste litt middag, hørte på fotball-VM, og sov enda fram til kl 7 neste dag.

Vårt ringe hjem i litt over et døgn – Gåstjernstugan

Litt popcorn underveis er godt for sjela

Sjekker ut videre trasee

Dag 7, 13. juli
Elin skriver

Vi våknet om morgenen og ble enige om å slappe av gjennom sola i koia fram til kvelden kom. Vi plukket blåbær, som smakte herlig med tørrmelk (eller vann for noen), og havregryn!

Masse godt!

Vi vasket litt klær og gikk gjennom sekken for å kvitte oss med noe vekt.

Uheldigvis er det stort sett fiskekort i de svenske vannene, og i går møtte vi fiskenemda, som var ute ute og lette etter tjuvfiskere. Den som bare var Lars Monsen..

Med tid til refleksjon, har vi kommet frem til følgende: siden dette er en sommertur, og det har blitt varmt, kunne vi trengt å ha med myggnetting. Vi kunne hatt mindre gass, brukt 1/2 boks på 6 dager. Mindre varme klær, og lettere energibarer. Elin prøvde myggolje under armene #nulleffekt (ikke spør hvorfor).

Slapper av utenfor koia

Vi vandret fra koia i fem tiden (så to orrfugl), og gikk 6 km over et fjell før vi teltet for å høre VM–finalen i fotball, 1- 0 til Tyskland mot Argentina, i siste ekstraomgang.

Vi sovna og våknet plutselig neste dag.

Dag 8, 14. juli
Elin og Kristina skriver

Klokken var fem om morgenen, litt senere enn planen. Men det viste seg at det passet bra. Vi la om ruta litt og vandret langs grusvei i over 1,6 mil. Vi møtte her en mann med en nervøs hund, som i følge mannen var nervøs fordi vi så «annerledes» ut. «Javel?», spurte vi. Vi hadde jo sekk, svarte han.

Så møtte vi en molteplukker med myggskjorte. Litt misunnelige på den.

Alle sliter med sitt. Du burde lære deg å pakke sekken godt. For etter hvert er det bare du selv som vet hvor tinga ligger. Og ingen andre som gidder å rydde opp når du tømmer den ut. – sitat ukjent

Vi ble invitert inn på vannfylling hos ei dame med tre svære rottweilere med ekstremt høyt energinivå. Hennes barnebarn på 11 år ble omtrent veltet overrenne av de hyperaktive bikkjene. De bjeffet veldig på oss gjennom vinduet da vi kom gående, tydelig at forbiferdsel ikke var dagligdags. Så møtte vi en jente på tur med en hund med sveis, og en malamut. Det dukket også en liten mynde opp i bånd langs veien, mens eieren rakte løv og gress.

Vi vandret litt langs hovedvei før vi endelig, ca klokken 11.30 kom til Rotberget bedehus. Bedehuset er en del av Turistforeningens ubetjente «hytter». Vi ringte ei koselig dame som instruerte oss på hvor nøkkelen lå. Hun gav oss også halv pris på oppholdet, grei dame! Her tørket vi klær, fikk en deilig dusj, kokte vann, vasket opp, kastet søppel, spilte Tore Tang på gitar 1000 ganger og sov i 7 timer.

Hyggelig lunsjpause

Forholdsvis greit beskyttet mot myggen

Luksus på bedehuset!

Fortsettelse og del 3 følger..

Finnskogledens dagbok, del 1

Dette er en serie utdrag fra dagbøkene vi skrev under turen.

Dag 1, 07. juli
Elin skriver

Vi kom til Charlottenberg i Sverige ca. klokken 12, Elin med tog og Kristina med buss. Da møttes vi endelig etter all planleggingen via telefon og internett. Gleden var stor.

Vi handlet mat, siden vi var sultne. Deretter tok vi Hedmarksbussen nr. 575 til Morokulien i Sverige, hvor Finnskogleden begynner. Et kort besøk på Infocenteret, hvor vi fikk kjøpt finnskogledenmerker.

Så startet vi ferden! Første møte var en dame med 7 spanieler. Så møtte vi en haug med stirrende kuer, Elin er ikke så glad i kuer. Så møtte vi en bakke, som var varm da sola stod på som verst. Vi gikk et par km i varmen med sekkene våre, nærmere 30 kg, og ved første vann var vi uttørkede og slo leir. Teltet stod oppe 30 sekunder før regnet og tordenet begynte.

Gapahuken vi hadde hatt som mål for dagen var okkupert av to folk som skal gå halve Finnskogleden. Vi passet på å spise den tyngste maten til middag, etter at vi erfarte hvor tunge sekkene våre kjentes i gange. Den ble tilberedt på stormkjøkken inne i teltet, etter litt om og men.

Første middag i teltet!

Om kvelden kjempet vi mot varmen og myggen, knotten og småfrosk inne i teltet. På et tidspunkt sprayet Kristina ned teltet med myggspray i et desperat forsøk på å eliminere myggen der inne. Det ble ikke så behagelig, så flyttet hun seg ut av teltet for å få litt god luft. Elin synes gasskammeret var vel så behagelig. Så sovnet vi nå en gang. (Kristina flyttet seg inn i gasskammeret igjen).

Dag 2, 8. juli
Elin skriver

Vi våknet ca. kvart på åtte etter ti timers søvn. Vi dro fra camp litt over ni. Ferden gikk gjennom tropeskog til svensk–norsk grense. Her så vi bjørnespor og senere oppgravd maurtue, tydelig av bjørn. Masse sommerfugler og frosker på veien. Da vi krysset grensa og kom inn i Sverige så vi en ugle.

Varmt og godt i skogen

Oppgravd maurtue

Bjørnespor i myra

Elin i Norge, Kristina i Sverige.

Vi tok lunsjen ved et vann. Her slappet vi helt av, og tok like så godt ut teltet og noen klær til tørking i sola etter nattens regn. Helt plutselig hørtes et tordenbrak, og vi så regnbygene komme mot oss i all hast. Det hele skjedde utrolig fort. Vi hastet på oss klær og forsøkte å putte alle tingene i sekken, mens vi så veggen av regn nærme seg over vannflaten. Kristina ble gjennomvåt (hun prioriterte å pakke ned tingene sine først), mens Elins kart og diverse klesplagg fikk gjennomgå samme skjebne (hun kledde på seg selv først). Lynet slo ned rundt vannet, så vi holdt oss under noen trær. Etter 5 minutter var skuren over, sola skinte igjen og vi var klissvåte. Så da var lunsjen over.

Vi fortsatte turen mot tettstedet Hålirud i Sverige. Vi fikk tatt oss et bad i innsjøen der, før enda en tordenskur slo til. Nå hadde vi heldigvis ly i et lysthus på stranden. Vi lagde mat og sov litt mens regnet sto på som verst.

Mot kvelden hørte på fotballkamp på vår flotte radio, Tyskland – Brasil 7 – 1! …på rad. Det var sykt.

Det viste seg at gapahuken, som på kartet var markert som åpen, visst nok var til utleie. Så vi måtte vi betale hele 50 kroner for overnattingen. Siden vi ikke kom oss noen annen plass denne kvelden, ble til at vi betalte prisen og  sov i saunaen ved siden av for å unngå myggen. (Ikke var det skiltet om utleie her, og Sverige har nesten lik allemannsrett som Norge, så vi ble litt mugne. Heldigvis er vi ikke mugne så lenge).

Utsikt fra lysthuset

Dag 3, 9. juli
Elin skriver

Vi stod opp 05:30 i saunaen. Elin hadde et uhyggelig møte denne morgenen, med et vepsebol på utedoen. Det resulterte heldigvis bare i to stikk ved kneet. Aloe Vera salven som var med i sekken ble satt stor pris på. Vi fortsatte leden 7 km til dagens lunsjplass. Det var 30 grader i lufta, en temperatur som skulle vise seg å bli nærmere normalen for denne turen.

Vi gikk fort for å unngå klegg og mygg, og byttet sekk et par ganger for å variere på gnagepunktene. Sekkene våre hadde allerede levd lange liv før denne turen, og var tydelig ikke bygget for 30 kilo lenger. Kristina så en orrfugl. Vi gikk i urskog og lærte fra skilt langs stien om villsvin i Sverige (vil helst unngå et møte med villsvinet).  

Lunsjen ble tatt ved et tjern i Norge.Vi konkluderte raskt med at vi burde ha tatt pausen noen timer tidligere denne dagen. Å vandre i steiksola på dagen i disse temperaturene var ikke noe sjakktrekk. Som resultat ble heller ikke pausen av de mest behagelige. Det var sjuuuukt varmt, og her vi hadde plassert oss var det mye klegg! Vi hoppet ut i vannet fra tid til annen for å komme unna den. Forferdelig! Det er noe med kleggen – den psyker deg ut på en måte få andre kan.

Pausen varte til sola stod lavere på himmelen, så vi spiste middag her også før vi reiste videre i 17-18 tiden. Flere av kleggene ble med oss videre på turen – som blindpassasjerer på baksiden av sekkene våre.

Vi gikk 4 km til, til et stort vann og en etterlengtet gapahuk. I varme som dette, er gapahuker ikke å undervurdere! Der møtte vi en mann og en mynde (av typen hund), og to damer. Mynden het «kvisten» og spiste insekter. Skulle definitivt hatt en sånn en med oss… 

Nå skal vi sove.

Pause i varmen

Flott utsikt over tjernet

Dag 4, 10. juli
Kristina skriver

Vi stod opp til en nydelig dag ved huset til Petter Solberg (vi vet ikke nøyaktig hvor det var, men hørte fra noen lokale at det var i nærheten).

Vi pakket sekkene våre og prata om natta som var. Kristina hadde sovet i en bakke og fryst, mens Elin snorket seg fornøyd gjennom natten.

Dagen begynte oppover! Vi så en saltstein, men ingen elg. Vi gikk av leden og fulgte en vei, for det var raskere. Det ble enda en varm dag! Dårlig ide å gå i 12 – 15 tiden om dagen. Elin skulle fylle vann i et tjern, men oppdaget et elgkadaver! Så ho tømte ut vannet og tok en elgselfie.

Vi kom etter langt om lenge til Lebiko, en av turistforeningens ubetjente hytter. Godt og kjølig å komme innendørs! Vi lagde oss middag, real turmat. Det smakte godt og vi ble gode og mette. Kvelden og natten gikk til å prøve å sove på sovesofaene inne på Lebiko.

Litt vandring langs svensk grusvei

Bare å krysse landegrensa, så er vi fremme på Lebiko

På svensk side er trær langs Finnskogleden markert med oransj maling

Radioen – vår kjære turkamerat!

Finnskogleden; vår første sommertur

Denne turen ble vår første lange sommertur sammen. Da vi sluttet på folkehøgskolen bestemte vi oss for å gå grensen fra sør til nord. Begge er studenter, og har en del fri på sommeren, og den ville vi bruke på å gå lange turer sammen. Sommeren 2014 bestemte vi oss for å gå Finnskogleden. Det er en 240 km lang led som går vekselvis mellom Norge og Sverige. Den går på gamle ferdselsveier mellom de gamle finnetorpene.

 Fra starten i Morokulien

I fra hver vår by prøvde vi så godt det var mulig å planlegge sammen. Vi hadde erfaring fra vinterturer, men lite erfaring til lange turer om sommeren. Likevel klarte vi å få en noenlunde plan på hva vi skulle pakke hver for oss, og hva som skulle være fellesutstyr. Selve ruteplanlegging slapp vi å styre så mye med, siden leden var godt merket (påstod noen kilder). Men vi drar aldri på langtur uten kart! Lurt var det, for det er deler av leden som ikke er like godt merket.

I ettertid har vi reflekter over hvilket utstyr som funket, og hva vi kunne lagt hjemme. Det er for eksempel lite vits med termos når det er rundt 20 grader hele turen. Det er dette vi lærer av. Når vi gikk grensemarsjen hadde vi brownies hver dag, og trodde dette var en god ide, det viste seg at det var alt for tungt å drasse på. Kos var det så absolutt, men i forhold til vekt, var det lite poeng.

Vi ble enige om å prøve å lage vår egen mat fra bunnen av, dette hadde vi gjort store deler av grensemarsjen, og hadde funket greit. Vi kjøpte inn ulike gryter og hadde med tilbehør til dette. Dette funket ikke, ikke i forhold til vekt og tid. Sekkene ble alt for tunge, og maten tok lengre tid å lage enn hva frysetørket mat gjør.

Vegetarmat på tur

Elin vil i 2016 forsøke å spise vegetarisk på den 30 dager lange turen. Hun vil forsøke å spise mat som ikke inneholder meieriprodukter, kjøtt eller egg. På turen i 2015 spiste hun vegetarisk real turmat med melk i, og brukte fisk som pålegg. Rett og slett på grunn av mangel på kunnskap om tilstrekkelige vegetariske alternativer.

Det finnes en rekke utfordringer ved å spise helvegetarisk på tur.

• Utvalget av vegetarisk turmat uten melk er veldig begrenset, og det som finnes er ofte dyrere enn det ikke-vegetariske alternativ. En må altså legge inn litt ekstra forhåndsarbeid i å finne alternativer en er fornøyd med, eventuelt lage mat selv.
• En annen utfordring er bærevekt og kaloriinntak. Det er nødvendig med en større menge mat for å få i seg tilstrekkelig mengde kalorier hver dag. Å få i seg nok næring er utrolig viktig på lange turer som dette. Å finne en måte å balansere bærevekt og tilstrekkelig med mat er nødvendig.

En skal ikke tulle med næringsinntak på slike type turer, så her må gode løsninger finnes. Dette gjelder enten om man spiser vegetarisk eller ei. Næring er utrolig viktig når en presser kroppen som dette over tid. Enkel kunnskap om hva slags næringsstoffer kroppen trenger, og hvor du får disse i et vegetarisk kosthold er nødvendig om du har tenkt til å gi deg i kast med dette.

Det kommer til å bli en spennende reise, og forhåpentligvis lærer vi mye underveis. Kanskje dukker det opp alternativer som viser seg å være bedre enn gamle vaner?

 

Norge på Langs, etappe 3

Vi filmet mye på turen i 2015. Det er noe spesielt med å kapre enkelte øyeblikk på film. Av disse klippene laget vi en film som gir et godt inntrykk av turen vi hadde fra Søre Osen til Røros. Bare å ta fram popkornet og lene seg tilbake!