ATV – Dag 2, 23 juli

Kristina

Klokken 9 luntet vi avgårde med våre store sekker. Litt trøtte var vi, for vi ble vekket kl 5 om morgenen av en gjeng (sikkert mer enn 15) ATV’er som kjørte forbi teltet. Eller, det var vel jeg som var trøttest, Elin har et veldig godt sovehjerte. Eierne av kjøretøyene var sannsynligvis de svenske samene som holder på med reinsdyrflytting.

Terrenget startet flatt, men det var bare i starten. Vi gikk gjennom bjørkeskogen, litt oppover hele tiden. I tillegg til mye mygg, møtte vi en del folk på stien. Ikke så rart siden vi følger DNT sitt rutenett. Det å møte så mye folk for oss er ikke vanlig på våre turer, for vi pleier å starte mye tidligere på året.

Kristina er fornøyd etter brokryssing!

Etter hvert kom vi fram til Gaskashytta. Vi fant en fin teltplass et godt stykke unna hytta.

Godt med litt avkjøling i varmen! I Gaskkasjohka like ved Gaskas hytta.

Vi slappet litt av ved teltet før vi dro tilbake til hytta for å henge opp plakater om Monsen på denne hytten også. Det var flere som hadde innlosjert seg på den hytten, blant annet ei fra California. Vi ble veldig nysgjerrig på hvordan hun hadde funnet veien ut hit, og tok en lengre prat. Hun syntes Norge var så pent at hun kom igjen og igjen for å gå tur i det vakre landet vårt. Etter dette møte traff vi på en kar med en hund som vi hadde truffet på ved den første hytta. Han inviterte på kaffe rundt bålet og der ble vi sittende å prate en god stund.

Dagens flotte teltplass

Da det begynte å bli kveld dro vi tilbake til vårt kjære telt, og sovnet kjapt.

 

Første dag med vandring. Dag 1 – 22 juli

Elin

I dag var det endelig tid for å starte turen! Det kriblet i bena, og de skulle bare visst at det nå lå 14 dager med vandring foran oss. Sekkene ble ferdig pakket og så kjørte vi fra Tromsø. Vi ankom Innset rundt 17.00. Følget vårt, Brynjar, Primus og Brautin forlot oss og vi inntok hundedelen av Altevasshytta. Der hang vi opp plakater om at Monsen skulle forbi en del av hyttene sammen med NRK som holdt på å lage «Monsen minutt for minutt». Plakatene hadde vi fått av DNT Troms som vi skal henge opp på en del av hyttene vi kommer forbi.

Vi inntok så vår siste middag som ikke skulle bestå av frysetørket mat, nudler med friske grønnsaker. Luksus style!

Første middag på turen – og siste middag som ikke var frysetørket på en god stund!

Etter middag pakket vi sammen og gikk et stykke før vi teltet. Kristina fant en geocache. Vi traff på ei rype som fløy opp rett foran Kristina, og fløy bare to – tre meter før den satt seg ned. Myggen var på plass, og hilste oss velkommen på sin måte.

Rypa som ønsket oss velkommen på tur!

Det var en veldig god start i dag, og deilig å være i gang. Nå – kokosbolle og teltkos før leggetid.

PS. Elin måtte sy skolissa si, god start. Men funka bra!

Myggen ønsket oss også velkommen til Indre Troms!

Friluftsliv for meg

Friluftsliv for meg er en del av oss. Et vi.

Vi møttes på folkehøgskole i Finnmark i 2011. Her bestod hverdagen av friluftsliv sammen med andre på vår alder. Vår første tur sammen var i høstferien. Det var første gang vi pakket sekkene uten utsendt pakkeliste og skulle bære all vekten selv. Vi skulle blant annet prøve å jakte rype, som nettopp hadde skiftet til vinterdrakt og skulle være enkel å se på barmark. Sekkene våre var alt for tunge og vekten lå helt feil fordelt på ryggen. Vi hadde heller ikke fått plass til alt i sekken, så i hendene bar vi bæreposer, kamerastativ og våpen. Det var blitt mørkt og hadde begynt å snø da vi kom i gang. Snøen la som et hvitt slør på bakken og dekket pent og pyntelig over stien vi skulle følge. Vi slet med navigeringen, bommet på stien og endte med å gå langs ei glatt steinur dekket av nysnø og krysse ei våt myr med vann opp til lårene i perioder. Needless to say, det ble ingen rypefangst…

Vår første tur sammen med utfordringer på løpende bånd. Foto: Maria Stray Homme

Etter denne opplevelsen kunne man tenke seg at vi hadde fått nok av friluftslivet. Men for oss var dette et vendepunkt – vi lærte hverandre å kjenne. Og det som virkelig satt seg var følelsen av å ha klart turen!

Mestringsfølelsen og samholdet vi fikk på den første høstturen ble katalysatoren for karusellen av et friluftsliv vi har hatt sammen siden! Våren etter gikk vi den norsk-russiske grensen. Denne turen satte spor i oss. Da folkehøgskolen var over og vi flyttet hvert til vårt for å studere, lå fremdeles tur-basillen og kriblet i oss. I en ny hverdag som ikke lenger var preget av at man dro på tur hver dag, ble savnet enda tydeligere. Vi hadde nå en gang gått en liten del av den norske grensen, så hvorfor ikke fortsette? Målet vårt ble å gå Norge på langs etappevis fra sør til nord.

Verden ligger for våre føtter når vi går langs norskegrensa! Her i Indre Troms. Foto: Kristina Humborstad

Siden har vi brukt sommerferien på tur. Da har vi tid til å nyte et helt spesielt aspekt av friluftslivet; å leve i ett med naturen over lang tid. Langturene våre er noe vi ser frem til hele året. I månedene før en tur begynner planleggingen for fullt, det å trene seg opp før en langtur blir mer reelt. På den måten blir langturene også en del av hverdagsfriluftslivet vårt – en motivator i hverdagen. Resten av året er det friluftslivet i hverdagen som dominerer, og da bor vi på to forskjellige sider av landet.

Noen dager er livet på langtur hoppende perfekt! Foto: Kristina Humborstad

Men humøret er ikke alltid på topp på langtur heller. Kontrastene merkes! Foto: Kristina Humborstad

I hverdagen er dørstokkmila i en hektisk studie- og jobbhverdag en stor utfordring. Noen dager er det skikkelig tungt å komme seg ut! Men når man først kommer seg ut ser man seg aldri tilbake! Frisk luft, bevegelse, skog og mark, og kanskje litt hundekos – det er ikke noe som er bedre. Det beste og viktigste er å komme seg ut for sin egen del, og det er ofte noen man ikke innser før etter man har kommet i gang.

For oss har friluftsliv to aspekter – langtur og hverdagstur. På langtur handler det om å gå, mye. Men det handler også om rutiner, og om å fortsette selv om vi i til tider har dårlige dager. Det handlet om å utfordre egne grenser, fordi de tunge dagene fort kan bli de beste. Å være på tur handler om å samarbeide. Det handler om å nyte de små øyeblikkene. Det handler om å skape minner. Det handler om små hverdagslige seire, og store seire. Slik er friluftslivet også i hverdagen!

Aller mest handler friluftsliv for oss om mestringsfølelsen. Friluftsliv har utviklet oss som mennesker. Friluftslivet er helt uvurderlig– og det tror vi det kan være for alle!

Foto: Kristina Humborstad

Video fra Indre Troms

Her er en liten video fra turen vi hadde i Indre Troms 2018, og hva vi gjør når vi er på tur. Videoen varer i 03:48 min.

Turen 2018

Da var årets tur over og vi har kommet oss til Tromsø.

Turen har vært helt fantastisk! Indre Troms har en nydelig natur og spennende fjell.

Vi har gått i 14 dager, og lå nok litt over 1 mil i gjennomsnitt per dag. I år har vi tatt det en del roligere enn de forrige årene, og det har gjort alt vi har hatt overskudd til å fiske. I tillegg har kroppene våre fungert mye bedre når vi ikke har presset den til det ytterste.

Turen startet ved Altevann, og derfra lå flere mil med skog og fjell foran oss. Sekkene lå nok på rundt 25 – 30 kg.

Vi vil legge ut dagbokinnlegg som vi har skrevet på turen etterhvert, slik som vi har gjort de andre årene. Så følg med!

Årets tur!

Nå er vi gira på å komme oss ut på tur igjen! I fjor ble det ikke noe av den planlagte turen til Elin og Kristina, men i år er vi klare for å ta på oss fjellskoene og få et par mil til under bena.

Turen starter allerede om to uker. Kristina flyr opp til Tromsø den 20 juli, og treffer Elin der. Først tar vi en dag eller to til å planlegge det siste sammen, for så å bli kjørt til Altevasshytta i Indre Troms. Vi har 2 uker til å gå, og på den tiden skal vi tilbakelegge rundt 150 km. Det blir spennende å komme seg på tur igjen!

 

 

 

 

LINDESNES

Det har gått noen uker nå siden jeg syklet i mål på Lindesnes. Jeg skulle ha skrevet dette blogginnlegget for en stund siden, men jeg har rett og slett ikke klart det. Det har tatt litt tid for meg å fordøye og tenke gjennom hele turen- at den faktisk er ferdig! Flere dager etter at jeg var ferdig satt jeg igjen med en rar følelse. Nå skulle jeg plutselig ikke sykle videre, og hverdagslivet ventet. Og jeg må si at jeg savnet litt å ha en bekymringsfri hverdag hvor dagen besto av å sykle, spise, høre lydbok og sove. Selvsagt var det godt å komme hjem, men en del av meg hadde lyst å fortsette det jeg var blitt så vandt til. 

Når jeg nå sitter her i godsofaen og ser tilbake på hele turen, er det med et smil! Jeg har sett så utrolige mange fine steder og natur. Jeg er blitt utfordret både fysisk og ikke minst mentalt. For av og til er det litt kjipt å sykle alene, men så var jeg jo veldig heldig med å treffe så mange! Jeg tenker på alle som har heiet på meg, og hvor utrolig takknemlig jeg er for det! 

Da jeg syklet den siste mila til Lindesnes fyr var det litt uvirkelig. Å se fyret og den fine heiagjengen som sto å ventet var fantastisk. Og da jeg syklet opp siste bakken og stoppet opp, kunne jeg ikke helt tro at målet var nådd. 

Det har vært et skikkelig eventyr og opplevelse som jeg alltids kommer til å huske. Jeg er stolt av meg selv! Nå som jeg er ferdig med en slik langtur frister det veldig med å finne et nytt eventyr! Så vi får se hva det neste blir! 

En ting er ihvertfall sikkert; jeg vil heller ha en skikkelig Norgestur igjen enn 10 sydenturer! Vi har et fantastisk fint land fra Nord til Sør! 

TJOHEI! 

Dag 4 (7.08)

Mygg, mygg og atter mygg!! Tror vi pakket med oss en god del av dem da vi skulle ta ned campen! Da alt var klart satte vi avgårde, og selvfølgelig begynte vi rett på en oppoverbakke. Trodde aldri vi skulle nå toppen, i en halvtime fulgte vi vegen opp, opp og mere opp. Vel oppe på toppen (da flere bakker og sletter var unnagjort) møtte vi på en fra Tyskland. Han fortalte at nå hadde vi en fin nedstigning en del kilometer til Skaidi, men etter det – han ristet på hodet, ble det nok bare oppover.

Vi raste ned til kroa og bensinstasjonen på Skaidi. Der hadde Melissa en himla god is og Kristina en jordbær milkshake. Vi hadde pause der en liten stund, satt i sola og koste oss! Vi gruet oss litt til vi skulle begynne på fjellovergangen til Alta- over Sennalandet. Vi hadde lest at det var stigning mesteparten av strekningen, men at det da var slake lange oppover bakker og lange sletter. Men vi kommer oss jo ikke videre sørover hvis vi bare blir sittende på en kro i Skaidi. Så etter pausen startet vi rett på! Eller vi kom noen hundre meter før vi fant en cache:)

Vi fortsatte en goood stund oppover, og det gikk egentlig veldig bra! Vi stoppet ved en rasteplass som lå like ved elva og satte opp camp der for kvelden. Det var desverre ikke mindre mygg på denne plassen, godt vi har med ei pocketbok hver å lese i! Slitne sovnet vi vel egentlig begge to ganske så kjapt!

Dag 3 06.08

Vi pakket ned teltet og utstyret inn i hengeren. Fikk levert tilbake de to vanndukene vi lånte av mannen i hytta. Han ønsket oss god tur, og når jeg sa at det kom til å begynne å regne,sa han neida, det blir så bra så. Det ble det, litt overskyet med sol. Vi har vært så utrolig heldige med været!

Vi fikk syklene ut på veien og startet dagen med en oppoverbakke. Kristina sine knær likte ikke dette! Men de ble bedre når de fikk varmet seg opp.

Det ble litt pauser her og der for å få ristet litt på kroppen og la fua få hvile litt. Det gjør nemlig litt vondt i den når en sitter lenge på det harde sete. Vi har heldigvis sykkelbukser med padding, og det hjelper mye.

Kristina fikk syklet gjennom sin første lengre tunnel, Melissa hadde en etter Nordkapp. Det var litt skummelt, men det gikk fint. Med lys på hengeren så man oss ganske godt.

Til Olderfjorden var det litt opp og litt ned, blir nok vandt til å ha det slik, spreke skal vi bli! Kristina fant en cache.

Rett før Olderfjorden synes knærne til Kristina at det var nok. Heldigvis hjalp det å gå og få tøyd litt. Ho har nemlig hatt dette problemet før. Det blir for stramme muskler fra setet og lår, som går videre til knærne. Har noen fine tøye øvelser som hjelper en god del, godt er det!

Vi kom oss til første milepælen, nemlig Olderfjorden. Det ble et stopp på cafen og feiret at vi nådde første målet vårt på turen. Neste mål er Alta, litt over 10 mil.

Som de andre dagene så vi et par reinsdyr, men også en sel! Den tittet opp på vannet og lurte sikkert på hva vi drev med.

Vi fant ut at vi måtte komme oss litt videre, og satt avgårde. Inn på E6’en, og opp en lengre bakken før vi fant en fin plass til telt. Mye mygg, men vi gjemte oss bare i teltet.

Natta fra teltet!

Dag 5 Tirsdag (08.08)

I dag våknet vi et stykke fra Skaidi mot Alta. Vi sov på en rasteplass, litt biltrafikk i løp av natta, men sov gjennom det meste av bråket.

Vi dro avgårde med målet i siktet, Alta. Det startet med oppover bakker mot Senaladet. Det gikk opp og ned en del.

Og så ned en lang bakke, og så opp igjen en lang slak bakke.

Til slutt var det utfor ned mot Alta. Utrolig deilig med nedover bakker!

Etter nedoverbakkene flatet det ut inn mot Alta. Vi tok av et stykke før Alta for å besøke ei venninne av Kristina fra pasvik folkehøgskole. Vi overnattet der. Ble både en dusj på oss og taco! Digg!